I have gone out, a possessed witch,

haunting the black air, braver at night;

dreaming evil, I have done my hitch

over the plain houses, light by light:

lonely thing, twelve-fingered, out of mind.

A woman like that is not a woman, quite.

I have been her kind.

I have found the warm caves in the woods,

filled them with skillets, carvings, shelves,

closets, silks, innumerable goods;

fixed the suppers for the worms and the elves:

whining, rearranging the disaligned.

A woman like that is misunderstood.

I have been her kind.

I have ridden in your cart, driver,

waved my nude arms at villages going by,

learning the last bright routes, survivor

where your flames still bite my thigh

and my ribs crack where your wheels wind.

A woman like that is not ashamed to die.

I have been her kind.

                        Anne Sexton (1928-74)

Hennes slikhet

Jeg har fløyet ut, et besatt troll,

hjemsøkt mørkets drag, fryktløs hver natt;

svevd i drømmenes infame vold

med hufs over grå hus, slik er det fatt:

ensom, tolv fingre, noe abnorm.

Slik kvinne er ei gjengs, i det hele tatt.

Jeg var støpt i hennes form.

I skogen fant jeg varme grotter,

fylte dem med silke og kniver,

uttalige hyller, skap og potter;

ordnet kveldsmat til alver med iver:

ulte de mistilpassede til ro.

Slik kvinne er blant de misforståtte.

Jeg har vært av hennes to.

Jeg har ridd i din kjerre, bilist,

viftet min nakne arm til grend og gård,

lært den lysende rute, til sist

der dine flammer nå spiser mitt lår

og hjulene snor rundt livet en brist.

Slik kvinne har ei skam når hun forgår.

Jeg har kjent på hennes gnist.

                          gjendiktet Harald Slaatrem

It was a little captive cat

     Upon a crowded train 

His mistress takes him from his box

     To ease his fretful pain.

She holds him tight upon her knee

     The graceful animal

And all the people look at him 

     He is so beautiful.

But oh he pricks and oh he prods

     And turns upon her knee

Then lifteth up his innocent voice 

     In plaintive melody. 

He lifteth up his innocent voice

     He lifteth up, he singeth

And to each human countenance

     A smile of grace he bringeth.

He lifteth up his innocent paw 

     Upon her breast he clingeth

And everybody cries, Behold

     The cat, the cat that singeth.

He lifteth up his innocent voice

     He lifteth up, he singeth 

And all the people warm themselves

     In the love his beauty bringeth. 

                                   Stevie Smith (1902-71)

DEN SYNGENDE KATT

Det var en tander fanget katt

     På et overfylt tog

Dens eier tar ham fra sitt bur

     Lindrer hans ømme "skrog".

Hun holder ham fast ved sitt kne

     Det skjønne kreatur

Og alle folk betrakter ham

     Slik gratiøs figur.

Men akk han puffer og klorer

    Vrir seg mot hennes fang

Hever så sin rene stemme

     Til en vemodsfylt sang.

Han hever sin rene stemme

     Han reiser seg, han synger

Og til hvert menneskes ansikt

     Et yndens smil han bringer.

Han hever sin rene pote

     Om hennes bryst han klynger

Og alle roper, For ett syn

     Katten, katten som synger.

Han hever sin rene stemme

     Han reiser seg, han synger

Og alle folk de varmer seg

     I gleden hans skjønnhet bringer.

                       gjendiktet Harald Slaatrem

Take this kiss upon the brow!

And, in parting from you now,

Thus much let me avow - 

You are not wrong, who deem

That my days have been a dream;

Yet if hope has flown away

In a night, or in a day,

In a vision, or in none,

Is it therefore the less gone ?

All that we see or seem

Is but a dream within a dream.

I stand amid the roar

Of a surf-tormented shore,

And I hold within my hand

Grains of the golden sand -

How few! yet how they creep

Through my fingers to the deep,

While I weep - while I weep!

O God! can I not grasp

Them with a tighter clasp?

O God! can I not save

One from the pitiless wave?

Is all that we see or seem

But a dream within a dream?

                    Edgar Allan Poe

En Drøm Inni en Drøm

Et kyss på pannen skal du få!

Og, siden jeg tar avskjed nå,

Jeg åpent vedkjenne må -

Du tar ikke feil, så døm

At livet mitt var en drøm;

Men om håpet har skilt lag

En natt, eller en dag,

I et syn, eller ei slett,

Er det mindre tapt med ett ?

Hele vår værens strøm

Er en drøm innI en drøm.

Jeg står ved en berghammer

Pisket av brottets jammer,

Og jeg holder i min hand

Sandkorn av gylneste stand -

Hvor få! og som de faller

Ned i dypets haller,

Min gråt, min gråt - den gjaller !

Å Gud! Kan jeg ei gripe lite grann

Med en mye fastere hand?

Å Gud! kan jeg ikke benåde

Ett fra bølgenes fråde?

Er hele vår værens strøm

Kun en drøm inni en drøm?

                  Fritt gjendiktet Harald Slaatrem 

How calmly does the olive branch

observe the sky begin to blanch

Without a cry, without a prayer,

with no betrayal of despair!

Some time while night obscures the tree

the zenith of its life will be

Gone past forever, and from thence 

a second history will commence,

A chronicle no longer gold,

a bargaining with mist and mold,

And finally the broken stem,

the plummeting to earth, and then 

An intercourse not well-designed

for beings of a golden kind 

Whose native green must arch above

the earth's obscene, corrupting love

And still the ripe fruit and the branch

observe the sky begin to blanch

Without a cry, without a prayer,

with no betrayal of despair.

O courage! could you not as well

select a second place to dwell,

Not only in that golden tree

but in the frightened heart of me?

                Tennessee Williams

Oliventre med urørlig gren

Oliventre med urørlig gren

ser mot himmel hvit og ren 

Uten en klage, uten en bønn,

gir ikke ut det minste stønn!

Snart er treet av natten gjemt

livets senit er nøye stemt 

Og borte for alltid, i den stund

et nytt kapittel får sin grunn,

En krønike av bleknet gull,

kjøpslår nå med dugg og muld, 

Omsider dens kropp er brutt,

faller mot jorden, og så til slutt

Et samkvem nok litt "apart"

for verden av edel art

Hvis grønne bue over der,

jordens fordervede begjær

Moden frukt og treets gren

ser mot himmel hvit og ren

Uten en klage, uten en bønn,

gir ikke ut det minste stønn.

Åh, mot! kunne du ikke det: 

tatt bo også et annet sted, 

Ikke i gyllent tre for seg

men i lille, redde meg?

           norsk undertekst fra filmen "The Night of the Iguana"  

What is this life if, full of care, 

We have no time to stand and stare. 

No time to stand beneath the boughs 

And stare as long as sheep or cows.

No time to see, when woods we pass,

Where squirrels hide their nuts in grass.

No time to see, in broad daylight, 

Streams full of stars, like skies at night.

No time to turn at Beauty's glance,

And watch her feet, how they can dance. 

No time to wait till her mouth can

Enrich that smile her eyes began. 

A poor life this if, full of care, 

We have no time to stand and stare.

               William Henry Davies 

     Avkobling 

Hva er livet verdt, full av sut,

Med ingen tid å koble ut. 

Ingen tid for barn som hopper tau

Og ense leken lik en sau.

Ingen tid å ta inn den skog,

Hvor ekorn etter nøtter jog.

Ingen tid, i dagslysets prakt,

Å skue bekkens stjernedrakt. 

Ingen tid å se kvinnens glans,

Og hennes ben i yndig dans.

Ingen tid å akte hennes munn

Slik hun gløder i samme stund.

Et usselt liv om, full av sut,

Og ingen tid å koble ut. 

             gjendiktet Harald Slaatrem

Here's an example from 

       A Butterfly;

That on a rough, hard rock

       Happy can lie;

Friendless and all alone

On this unsweetened stone.

Now let my bed be hard

       No care take I;

I'll make my joy like this 

       Small Butterfly;

Whose happy heart has power

To make a stone a flower.

                    William Henry Davies

     Eksemplets Makt 

Et tilfelle om en

       Sommerfugl, hør nå;

Som i lykke på en ru,

       Hard klippe lå; 

Venneløs og monden 

På en usukret sten.

Ja, la min seng være hard

       Kan ei bli ille; 

Jeg vil finne fryd som den 

       Sommerfugl lille; 

Hvis kraft og sjel from

Gjør en stein til blom.

          gjendiktet Harald Slaatrem

"Landstrykeren"
William Henry D.

My youth was my old age,

  Weary and long;

It had too many cares

  To think of song;

My moulting days all came

  When I was young.

Now, in life's prime, my soul

  Comes out in flower;

Late, as with Robin comes

  My singing power;

I was not born to joy

  Till this late hour.

          William Henry Davies

      Min  Ungdom

Min ungdom var min alderdom,

  Så trettende og lang;

Den rommet byrder talløse

  Uten tanke om sang;

Alle grånende dager kom

  Da jeg var ung en gang.

Nå i livets beste alder

  Ler min sjel og mimer;

Som trosten kvitrer våren inn

  Av fryd min røst kimer;

Jeg var ikke født til glede

  Før i disse timer.

        gjendiktet Harald Slaatrem               

Glendower" on Watledge Road, Nailsworth, Gloucestershire, England, the last home of Welsh poet William Henry Davies.

Tell me, Fancy, sweetest child,

   Of thy parents and thy birth; 

Had they silk, and had they gold

  And a park to wonder forth,

With a castle green and old ?

In a cottage I was born,

  My kind father was content,

My dear mother innocence;

  On wild fruits of wonderment

I have nourished ever since.

                   William Henry Davies

             Fancys Hjem

Si meg, Fancy, søte barn,

  Dine foreldre, din stand;

Hadde de silke og gull,

  Et slott med utsyn til strand

Og en park av popler full ? 

I en hytte ble jeg født,

  Min godeste far var blid,

Min kjære mor beskjeden;

  Av frukter og undring vid 

Har jeg næret livsgleden.

            gjendiktet Harald Slaatrem   

I've had a pain in the back of my neck

off and on for several days. I think about

unpleasant people with power at work

and the pain increases perceptibly at once.

I am luckier than several people I know:

the unpleasantment doesn't affect me as much.

I'm not obsessed with them. I drop them out

of my consciousness like crumbs from a table-cloth.

If that hadn't worked I'd have washed them away

under the tap like slugs in lettuces.

I concentrate my crumb- and slug-free mind

on the tension in my neck, let it relax.

There's nobody here I don't choose to invite.

                                 John Freeman

                 (with permission from the author himself)

Hjemme

Jeg har hatt en stadig tilbakevendende smerte

i nakken i flere dager nå. Jeg tenker på

uvennlige mennesker med makt på min arbeidsplass,

og smerten øker merkbart med en gang.

Jeg er heldigere enn de fleste jeg kjenner:

Uvennligheten affiserer meg lite.

Jeg er ikke besatt av dem. Jeg børster dem ut

av tankene som smuler fra bordduken.

Hvis det ikke hadde virket, ville jeg skylt dem vekk

under springen som snegler på salaten.

Jeg samler mine smule- og snegle-frie tanker

om smerten i nakken, klarer slappe av.

Det er ingen her som ikke er invitert av meg.

                         gjendiktet Torhild Matre            

My mind has thunderstorms,

        That brood for heavy hours;

Until they rain me words,

        My thoughts are drooping flowers

And sulking, silent birds.

Yet come, dark thunderstorms,

        And brood your heavy hours;

For when you rain me words,

        My thoughts are dancing flowers

And joyful singing birds.

                           William Henry Davies

Tordenstorm

Torden i mitt sinn,

        Ruger i tunge timer;

Før ordene regner inn,

        Tanker lik visne blomster svimer

Som stille, furtne fugler.

Ja kom, mørke tordenstorm,

        Og rug i tunge timer;

Gi meg regn av ord med form,

        Tanker lik isroser de rimer

Som muntre syngende fugler.

                gjendiktet Torhild Matre

My muse leads me a merry dance

She draws me on and then perchance

Drops a thought right in my brain

And  I am set to write again

A brilliant and incisive notion

A heady, strong, magical potion

That mixes ideas back and forth

Mind now racing, it was worth

The wait and agonising days

Spent in mindless, clueless haze

While she, elusive and excited

Left me forlorn, beregt, benighted

But oh, when she is feeling kind

All my fears are left behind

I write and write until I'm spent

Then once more wonder where she went!

                                      Denny Bradbury

Min Muse

Min muse byr meg til en glad dans

Hun drar veksler på meg og med glans

Slipper hun tanker til mitt hode

På ny skriver jeg - for et gode

En strålende og skarp lyrikk

En berusende, sterk, magisk drikk

Som mikser ideer med snert

At ånden nå strømmer, det var verdt

Tid med venting, pine og kval

Tilbragt i en floke fatal

Mens hun, oppstemt, flyktig og kjapt

Etterlot meg i mørket fortapt

Men ah, når hun seg vennlig ter

Ut av all min frykt jeg bare ler

Jeg skriver og skriver i et kav

Og undres igjen hvor hun ble av ! 

                      gjendiktet Harald Slaatrem

What can I do in poetry,

Now the good Spirit's gone from me ?

Why nothing now, but lonely sit,

And over-read what I have writ.

                            Robert Herrick (1591-1676)

Avskjed med den gode Ånd

Hva kan jeg i diktning gjøre,

Når spirit unngår mitt øre ?

Uten ord jeg ensom sitter,

Terper på gamle meritter.

              gjendiktet Harald Slaatrem  

You say, to me-wards your affection's strong;

Pray love me little, so you love me long.

Slowly goes far: the mean is best: desire

Grown violent, does either die, or tire.

                                     Robert Herrick (1591-1676)

Elsk meg litt, men Elsk meg lenge

Du sier, at du elsker meg standhaftig;

Akk, elsk meg litt, men lenge, skjønne kvinne.

Den langsomme går lengst; og er for kraftig

Din elskov, vil den trettes, eller svinne.

                             gjendiktet Harald Slaatrem  

I dreamed I dwelled in a homeless place

Where I was  lost alone

Folk looked right through me into space

And passed with eyes of stone

O homeless hand on many a street

Accept this change from me

A friendly smile or word is sweet

As fearless charity

Woe workingman who hears the cry

And cannot spare a dime

Nor look into a homeless eye

Afraid to give the time

So rich or poor no gold to talk

A smile on your face

The homeless ones where you may walk

Receive amazing grace.    (1994)

               Allen Ginsberg 

Nye Vers for Amazing Grace

Jeg drømte jeg var på fremmed tuft

Alene fortapt og klein

Folk så gjennom meg som var jeg luft

Forsvant med øyne av stein

Du utstrakte hånd langs sti og vei

Verdsett smågryn som gull

Et vennlig smil og ord er fra meg

Som giverglede full

Ve den sjauer som værer møye

Og kan ei avse et grann

Eller møte et hjemløst øye 

Redd for å gi av sin hand

Så om rik eller arm beslått

Et smil mildt fra din fleis

Hjemløs, hvor enn du må ha gått

Motta underfull grace.

                      gjendiktet Harald Slaatrem

The full sea rolls and thunders

in glory and in glee.

O, bury me not in the senseless earth

But in the living sea ! 

Ay, bury me where it surges 

A thousand miles from shore,

And in its brotherly unrest

I'll range for evermore.

                         William Ernest Henley (1849-1902)

Havet ruller og tordner

Havet ruller og tordner

i fryd og praktfullt kav.

Å, begrav meg ei i meningsløs jord

Men i levende hav ! 

Ja, begrav meg hvor det pisker

Tusen mil fra kysten,

Og av dets hengivne uro

Jeg for mer er lysten.

                  gjendiktet Harald Slaatrem

Ginsberg, Ginsberg, burning bright,

Taunter of the ultra right,

What blink of the Buddha's eye

Chose the day for you to die ? 

Queer pied piper, howling wild,

Mantra-minded flower child,

Queen of Maytime, misrule's lord

Bawling, Drop out ! All aboard ! 

Finger-cymbaled, chanting Om,

Foe of fascist, bane of bomb,

Proper poets' thorn-in-side,

Turner of a whole time's tide,

Who can fill your sloppy shoes ?

What a catch for Death. We lose

Glee and sweetness, freaky light,

Ginsberg, Ginsberg, burning bright.

                                   X J Kennedy (1929- )

Til Allen Ginsberg

Ginsberg, Ginsberg, slåss som få,

Kjemper mot det erkeblå,

Hvilket Buddha-blikk betød

dagens komme for din død ? 

Fløytespiller, snål og yr,

Mantra-sjelfull hippie fyr,

Om vanstyret, hør hans ord:

Fall fra ! Alle mann ombord ! 

Kveder Om i stort format,

Fascist-agg og bombe-hat,

Skydd av proper dikterstand,

Snudde sin tids tidevann,

Hvem kan fylle dine sko ?

Dødens fangst var jammen god.

Tapt er fryd, en fargeklatt,

Ginsberg, Ginsberg, ild-besatt.

                gjendiktet Harald Slaatrem

It is the hour when from the boughs

The nightingale's high note is heard;

It is the hour -- when lover's vows

Seem sweet in every whisper'd word;

And gentle winds and waters near,

Make music to the lonely ear.

Each flower the dews have lightly wet,

And in the sky the stars are met,

And on the wave is deeper blue,

And on the leaf a browner hue,

And in the Heaven that clear obscure

So softly dark, and darkly pure,

That follows the decline of day

As twilight melts beneath the moon away.

                        George Gordon Byron

  (from the poem "Parisina", 1816)

Dette er Timen

Dette er timen når fra hver gren

Nattergaler synger i kor;

Timen -- når elskerens lovnad ren

Lyder søt for hvert hvisket ord;

Et nært vannfall og en lun vind,

Byr musikk for et ensomt sinn.

Dugget har dynket hver plante,

Stjernene hilser galante,

På bølgene danser blå glør,

Hvert blad har en brunlig valør,

Og den klare Himmelens drakt

avkles til en fløyelssvart prakt,

Når dagen omsider sover

glir skumringen av månens glans over.

            gjendiktet Harald Slaatre 

I am a maiden who is forty,

And a maiden I shall stay.

There are some who call me haughty,

But I care not what they say.

I was running the tombola

At our church bazaar today,

And doing it with gusto

In my usual jolly way ...

When suddenly, I knew not why,

There came a funny feeling

Of something crawling up my thigh ! 

I nearly hit the ceiling ! 

A mouse ! I thought. How foul ! How mean ! 

How exquisitely tickly ! 

Quite soon I know I'm going to scream.

I've got to catch it quickly.

I made a grab. I caught the mouse,

Now right inside my knickers.

A mouse my foot ! It was a HAND ! 

Great Scott ! It was the vicar's ! 

                      Roald Dahl (1916-90)

EN HÅND I FUGLEN

Jeg er en jomfru på førr,

Og er stolt av mine gener.

Noen synes jeg er tørr,

Jeg enser ikke hva de mener.

Jeg snurret lykkehjulet

Ved vår kirkebasar i dag,

Av velbehag en smule

Med mitt særegne lette lag ...

Brått, hvilket jeg ikke forstår,

Begynner jeg å skake

Av noe som krøp langs mitt lår ! 

Jeg skvatt nesten i taket ! 

En mus ! Tenkte jeg. Så gement ! 

En kløe så utsøkt varlig ! 

Snart vil jeg ikke skrike pent.

Jeg må fange den snarlig.

Jeg grov og fanget musen, hvor

Den kløp innunder vesten.

Mus ? For no' tøys ! Det var en HÅND ! 

Gode Gud ! Det var presten ! 

                gjendiktet Harald Slaatrem

O gather me the rose, the rose,

While yet in flower we find it,

For summer smiles, but summer goes,

And winter waits behind it ! 

For with the dream foregone, foregone,

The deed forborne forever,

The worm, regret, will canker on,

And time will turn him never.

So well it were to love, my love,

And cheat of any laughter

The fate beneath us, and above,

The dark before and after.

The myrtle and the rose, the rose,

The sunshine and the swallow,

The dream that comes, the wish that goes

The memories that follow ! 

                        William Ernest Henley

Å plukk meg en rose

Å plukk meg en rose i år,

Gi meg frodige buketter,

For sommeren smiler, men går,

Og vinter venter deretter !

En død drøm, igjen og igjen,

Ingen fullendte dåder,

Onde, anger, vil svinne hen,

Tiden oss oss støtt benåder..

Å elske, min skatt, var så godt,

Med bedrag av litt latter,

Skjebnen, i evighet en lott,

Mørket der bakom skratter.

Myrten og rosen, de betyr

Solskinn, kvitter og svaler,

Drøm som kommer, ønsker som flyr

Og minnene som taler ! 

                     gjendiktet Harald Slaatrem

The cat went here and there

And the moon spun round like a top,

And the nearest kin of the moon,

The creaping cat, looked up.

Black Minnaloushe stared at the moon,

For, wander and wail as he would,

The pure cold light in the sky

Troubled his animal blood.

Minnaloushe runs in the grass

Lifting his delicate feet.

Do you dance, Minnaloushe, do you dance ?

When two close kindred meet,

What better than call a dance ? 

Maybe the moon may learn,

Tired of that courtly fashion, 

A new dance turn. 

Minnaloushe creeps through the grass

From moonlit place to place,

The sacred moon overhead

Has taken a new phase.

Does Minnaloushe know that his pupils

Will pass from change to change,

And that from round to crescent,

From crescent to round they range ? 

Minnaloushe creeps through the grass

Alone, important and wise,

And lifts to the changing moon

His changing eyes.

                  William Butler Yeats

Katten Og Månen

Katten gikk her og der

Månen snurret rundt uten stopp,

Og månens nærmeste slektning,

Den listende katt, så opp.

Sorte Minnalu stirret mot månen,

For, vandre og jamre som han pleide,

Det isklare lyset på himmelen

Voldte i dyreblodet en feide.

Minnalu løper i gresset

Og løfter sine poter bløte.

Danser du, Minnalu, danser du ? 

Når to i slekt stevnes til møte,

Hva bedre enn by opp til dans ? 

Kanskje månen vil lære,

Trett av den taktfulle flørten,

Hvordan ekte dans kan være.

Minnalu kryper gjennom gresset

Fra månebelyst plett til plett,

Den hellige månen der oppe

Har inntatt et annet sett.

Vet Minnalu at hans øyne

Vil synes i endret kontur,

Fra runde til halvmåner blir de,

Slik veksler de etter tur ? 

Minnalu kryper i gresset

Ensom, vis og enorm,

Og mot den flyktige månen

Løftes blikket med endret form.

               gjendiktet Harald Slaatrem