(tilegnet Torhild Matre)

I en baghave

et sted på Lolland

sidder en digter

blandt muntre dansker.

Kvelden er solrig,

latteren runger;

den norske poet

har ingen vansker

at skabe de ord

som priser dagen,

når hun nemt med brod

stemningen gransker.

                           Harald Slaatrem, juli 2014

Ny dag på Kreta, A new day in Crete,

en årlig lise.       an annual release.

Vekkes                Awakened

hver morgen,  by pigeons,

av tyrkerduer.  each morning lends 

                               peace.

Stranden i fokus,  The beach in focus,

først vil jeg spise.              but first I would eat.

Bordet pent dekkes,        The table tidy,

med ost og druer...          laid with bread and meat...

Jeg har dette folk,               I have honestly learned,

sant lært å prise.                 to praise these lands.

EUropa byr mer                    EUrope is offering

pålegg og truer.                   nothing that stands.

Den arme greker                  The despondent Greek

vil verden vise,                      will prove on the whole,

at ingen malurt                     that no agony

sjelen hans kuer!                  can mangle his soul!

                Harald Slaatrem, July 2015

(fritt etter Sigbjørn Obstfelder)

Jeg ser den glidende tendens,

jeg ser den grå eminense,

jeg ser det blodige alvor.

Dette er altså pedagogikken.

Dette er altså barnas fremtid.

Noen gråter !

Jeg ser de høye vyer,

jeg ser de tusende fortvilte,

jeg ser den fjernende fantasi.

Dette er altså skolen.

Dette er altså 6-åringers hverdag.

De tårevåte barneøyne møter meg. Leken ble borte.

Jeg ser de velmenende byråkrater,

jeg ser de tikkende stoppeklokker,

jeg ser de pressede barnesinn.

Hvor de unge skuldre tynges.

Jeg ser, jeg ser...

Jeg er visst kommet på kant med hva som teller ! 

Der er så underlig...

                                               Harald Slaatrem

Der borte i veikanten ligger

et eller annet jeg trekkes mot

hva er det som hjertet mitt trigger  ?

jeg ser kun ubestemmelig rot

Og jo, en rot kan spire seg rik

med ømhet og omtanke vannet

vokser hver sarte gren seg unik

til treet fortrolig er dannet

Kjærlighet er som roten sin art

forgrener seg ut i langsom fart

strekker på seg som beste drømmen

herlig å stå i verste strømmen

                        Harald Slaatrem

Toner fra Din Guddom

favner mine våte øyne

Ved Din tindrende Væren

smiler blikket mitt

Ditt inderlige Gry

frigjør pusten min

For å oppdage Ditt Vesen

fortærer jeg mot

Rystende enkelt

lærer Du meg å være og se

Av Dine høye Frekvenser

blir jeg mør

Ved at Du er så ram

fylles jeg av takk

Din stormende Flo

former sjelen min frodig

Siden

kommer forklarelsen ...

                 Harald Slaatrem

Ride, ride ranke

si meg hvor skal 

ferden gå ...

Blide, blide blanke

livets gang er 

her og nå

Tiden lang i tømme

krammen 

om din lanke

Siden kan vi drømme ...

sammen

hånd i hanke

                Harald Slaatrem

Se på mitt morsomme fjes,

det tillater seg å skinne ! 

Jeg jubler meg nesten hes

av livslyst på alt å vinne.

Hva pågår under min hud ? 

leken sevje rundt seg baner.

Jeg polerer all min skrud

og priser mine organer.

Gleden å agere fri

kjennes nær som å bli svanger

av nektar for edel gli'

når sjelen frembyr presanger ..

         Harald Slaatrem  2. jan 2022

MEKTIG er VANNET

Bølgene ruller seg ubendige

Strømmen driver kraftfullt

Flommen brer seg lynsnart

Fossen virker OVERVELDENDE

Tårene

           F

             O

               R

                L

                 Ø

                   S

                    E

                     R

Tjernet ligger stille ..

Duskregnet avsetter seg  ydmykt ..

Elven renner langsomt

Bekken traller muntert

Sølepytten gleder barna

Dammen yngler av liv

Svetten yter for energi

Kilden svaler og skjenker 

Havet rommer skjulte rikdommer 

Tidevannet skifter evig

DRÅPEN er HEL

                      Harald Slaatrem           

En hann av idasblåvinge

har funnet fristed i tillit

Det sarte vesen sin visitt

former med ett en union

på ytterste fingertuppen 

en duo i ydmyk stillhet

"Du vakre, skjønne skapning"

hvisker hennes hjerte berørt

Aner han at disse sekunder 

er som manna for den tenkende ? 

Slik opplevelse av fylde

som sunt levebrød for sjelen

        Harald Slaatrem     

Lumsk og intens virker ilden

Blusset river meg bråvåken

Og gnistene minner meg på å skape  

Bålet svir og stikker i øynene

En feber kan kan sette hele kroppen i spenn

Enhver brann iler meg til å handle

Vulkaner ryster meg i sjelen

Rødmen .

                 .

                      stiller meg naken 

Dampen frigjør pusten min

Og glørne gir meg søt kløe

En fakkel vekker min styrke

Solen åpner hele hjertet

Slik holder flammen meg levende

                  Harald Slaatrem      

Gjør storm og saltvann deg pjusk ?

Knapt ! La dine øyne tindre.

På ditt sjøtokt dette husk:

Viktigste ferd er din indre.

Fortidens bølger og kval

behøver ei evig feste.

Hei, hvisker din edle mal:

"Fra nå ruler kun mitt beste."

Jeg heier på deg for alt

hva ditt hjerte kan begjære;

pst... ikke ta steget halvt

om du vil deg skatter forære..

                Harald Slaatrem   nyttår 21/22

Jeg oppsøker skogen titt

- også

når vinden herjer

i dag

er luften stille

og jeg taler med trærne

mottar pust av velkomst

- fred stråler ut

tar den ømt til meg

betrakter alt grønt med lit                                                                                                            

og fritt deler jeg                                                                                                                      

hva som teller                                                                                    -                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                    

stanser ved en stamme                                                                                                            

rank og smal                                                                                                                                

- omfavner ungbjørken varmt          

legger øret tett inntil                                                                                                                

hva hører jeg ?                                                                                                                          

liv surkler der inni ..

går en staut gran i møte                                                                                                        

kysser dens bark mildt                                                                                                                

- ytrer min intensjon

"Ær hver stund"                                                                                                                    

hvisker det vise tre                                                                                                                    

.. hviler ryggen min mot dets fot

fylles av et vell av fryd                                                                                                              

.. en aning allkjærlighet                                                                                                              

- Jeg er ett med skogen 

                       Harald Slaatrem 

Kan noen unngå 

                   å merke et bløtdyr ? 
Umerkelig

                   beveger huden seg

passerer 

                   ustøyende

uten 

                  å etterlate seg spor ..

virker 

                  med alle fibrer

overalt 

                 imøtekommende

likevel 

                 ugjennomtrengelig 

hun omfavner 

                  med dugg og odør

har ikke behov 

                  for å bite

mottar, gir og unnviker

                  ... glidende ...

uten 

                  en anstrengelse

Et balansert vesen

                  av magisk livssaft 

                                                    Harald Slaatrem